 |
Pawpaw/Amerikansk Papaya - Asimina triloba
| Navn | Pawpaw/Amerikansk Papaya |
| Latinsk navn | Asimina triloba |
| Familie | Annonaceae |
Herdighetssone  |
 |
| Frøbehandling |
KS13 |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
 |
| Kjente farer | Frøet inneholder en giftig alkaloid. Bladene - og muligens frukten - kan forårsake dermatitt (hudutslett) på et lite antall mennesker |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende busk |
| Ytelsesevne |
3 |
| Jorddekkende egenskap |
- |
| Jordsmonn |
 |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SS |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Busk som blir opptil 4.5 meter høy og 4 meter vid. Vokser 4 meter på 10 år. Bærer store flaske formede frukter (opptil 15 cm lange og 450 gram tunge, ca 20-40 frukter pr busk) med en god smak. Bærer frukter etter 4-6 år fra frø, i september og oktober. Fruktene kan spises når de er myknet, og man må ofte kjenne på fruktene for å finne ut om de er klare til å plukkes. De kan kuttes i to og spises med skje, eller skrelles som en banan. Egner seg godt som koservat, i pai, is, kaker og kjeks. Fruktkjøttet kan tørkes eller fryses. Trenger en fuktig solrik plass, der den bærer frukter når sommeren er god. Den trenger minimum 160 frostfrie døgn for å bære frukter. Trenger frostbeskyttelse første år etter utplanting. Pawpaw er opprinnelig viltvoksende i Nord-Amerika og vokser godt inn i Canada. Der vokser den ofte under lønn- og bøketrær.
Pawpaw er en av svært få vekster som er velegnet til å samplante med valnøtt og trær fra valnøttslekten. Veksten er pyramideformet med mange greiner langt nede på busken. Krysspollinering er nødvendig for å sikre fruktavlinger, unntaket er sorten 'Prima 1216' som er selvbestøvende. Blomstene tiltrekker ikke bier slik at den i all hovedsak bestøves av fluer (spesielt vanlig blåspyflue) og biller. Dyrekadavre tiltrekker seg blåspyfluer og er derfor svært gunstig å ha i nærheten av pawpaw. Kan også ganske lett håndpollineres med en malerkost (Ikke mer enn 10 % av blomstene ellers vil fruktene bli for små). Dette må gjøre i perioden stigmaene er aktive inne i blomsten, dette er når blomsterfargen går over fra å være grønn til lilla. Bærer som regel frukter hvert år, hvis ikke skyldes det som regel mangel på bestøving.
Pawpaw er relativt kortlevd (30-80 år), men dannelse av rotskudd gjør at den ofte overlever uten bistand. Den har dype pålerøtter og trenger mye vann gjennom vekstsesongen. Trevirket har liten verdi. God utplantingsstørrelse er på 30-100 cm og de bør ha en avstand på minst 4 meter mellom seg. Tåler konkurranse dårlig i 1 meters radius fra stammen, særlig fra gress. Er spesielt avhengig av symbiose med mycorrhizasopper. Og er svært glad i tilførsel av organisk kompost. Trenger minimalt med beskjæring. Unge busker må beskyttes mot snegler.
Pawpaw har potensiale i Norge, og er faktisk ganske lett å få til om forholdene ligger til rette. Den krever ikke en veldig lang vekstsesong, og kommer ganske seint i vekst som gjør den mindre utsatt for vårfrost. Frostnetter seint i mai/tidlig juni kan imidlertid ødelegge blomstene og spolere hele avlingen det året. Pawpaw som er kultivert i områdene Michigan, Ontario og New York kommer så seint i blomst at det sjeldent vil være et problem. Disse sortene modner fra seint i september til seint i oktober i disse områdene. For dårlig sommervær vil ikke gi modne frukter. Sortsmateriale som er hentet fra den nordlige utbredelsen i Canada tåler fint vintertemperaturer ned mot -30°C. De trenger 140-160 frostfrie dager for å få tilstrekkelig vekst til å gi moden avling. Veldig unge planter bør beskyttes mot mye direkte sollys siden bladene kan svis.
Urtekildens Planteleksikon om Pawpaw
Formering av pawpaw
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø: Lagrede frø hjelpes av scarifisering før og ETTER kuldestratifisering. Bruker opptil 18 måneder på å spire. Selvom frøene tilsynelatende spirer sakte, begynner rotdannelsen for stordelen av frøene innen 4 uker. De kan ha et godt utviklet rotsystem før de bryter jordoverflaten. Vokser svært lite de 2 første årene. Bruk dype potter. God spiretemperatur ligger på 25°C. Frøene fra kultivarer gir planter med ganske like egenskaper som foreldrene. Noen typer pawpaw produserer lite spiselige frukter slik at frøvalg har alt å si.
Deling: Deling av rotskudd. Rotskudd kan ikke tas direkte siden de har alt for dårlig utviklede røtter. Kjør en spade vertikalt ned rundt hele rotskuddet på vinterstid. La det vokse til neste vinter og grav opp.
Stiklinger: Rotstiklinger på våren. Grav et hull 45-60 cm fra basen av foreldreplanten for å avdekke røttene. Skjær av deler av røttene på minst 10 cm som er 0.5-2 cm tykke. Vask av jorden og kutt i 4-5 cm lange biter. Lag kutt i rett vinkel på toppen, skrått på bunnen. Putt i veldrenert jordløst rotmedium med rettvinklet del opp så vidt stikkende opp fra rotmediet. Dekk med 1 cm lag sand. Vann godt og sett på frostfritt sted.
Mykvedstiklinger i august kan lykkes. 15-20 cm lange med tre blader - alle kuttet i to. Bunnhete og høy luftfuktighet.
Poding: Kultivarer flisspires fra seint i april til tidlig september. Pisk og tunge fungerer godt på små grunnstammer, mens kløftpoding fungerer godt på store grunnstammer. I alle tilfelle benyttes grunnstammer fra frø.
Pawpaw sorter
Pawpaw sortene kan deles inn etter hvor mange graddager de er avhengig av. Tidlige sorter trenger minst 2500°C graddager, semitidlige sorter trenger 2600°C graddager, mens seine sorter trenger 2700°C graddager. De aller fleste sortene er semitidlige.
IXL: Tidlig sort.NC-1: Sein sort. Store frukter.
PA Golden: Tidlig sort
Prima 1216: Selvbestøvende italiensk sort med få frø. Egnet til drivhusproduksjon der man bare har plass til et tre. Godt utprøvd i Danmark, modner ikke alltid på friland der.
Prolific: Sein sort.
Sunflower: Sein sort. Store frukter. Ikke selvbestøvende.
Wells Delight: Sein sort.